tirsdag 24. mars 2009

Nesten siste vers..

Men det snakker vi ikke om..

Naa er vi paa en herlig strand i Krabi provinsen som heter Tonsai. Den ligger ti minutter fjellklatring(light) fra Railay beach som de fleste kanskje har hoert om. Her har vi naa vaert i fire dager..Noe som er lenge for de to utaalmodige og eventyrlystne tuppene vi er.

Etter fire herlige og spennende dager med dykkekurs har vi blitt sertifiserte dykkere, saa naa maa alle andre som er stolte eiere av dette traa frem, saa vi faar utnyttet dette hjemme, eller paa tur! Kurset gikk som sagt over fire dager. Det var, som de som har gjort dette foer, endel videoer, men ogsaa mye oevelser i vannet. Ikke i basseng! De foerste dagene hadde vi noen korte dykk. Helt fantastisk! Saa masse artige fisker og nydelig korall. Vi dykket til sammen fire dykk paa de to siste dagene av kurset. Gleder oss til aa dykke mer allerede!

Etter Ko Tao tok vi nattbaat over til vestsiden av landet. Dette gikk faktisk knitkefritt..Med deilige senger og stille medpassasjerer..Nesten for godt til aa vaere sant i forhold til andre turer vi har hatt..Derifra tok vi minibuss i fire timer(ingenting for oss!) foer vi kom til Ao Nang. Makan til svenskekoloni! Her snakker til og med thaiene svensk.. Dere skjoenner kanskje at vi raskt kom oss unna dette stedet..Selv om det selvsagt var fint. Bra shopping og goooood mat.
Tok en dagstur til Phi Phi med speedbaat og saa paa flere oeyer rundt i omraadet. saa bla location til The Beach.. Som ikke overraskende var en stor skuffelse.. Bare enormt med baater og enda flere turister.. Ogsaa norske Terje da..Som bare lette etter snackbaren.. Men det var selvsagt goey aa se. Vi la vaar elsk paa Bamboo Island.. Herlige hvite strender og klart vann.

Her paa Tongsai har vi hvilt mye..Sovet lenge og kost oss paa stranda. Tatt en shoppingtur med svenske venner til Krabi(med fatale konsekvenser etter Massaman Curry paa markedet der..blae!) Vi reiset ogsaa ut paa dykketur til Phi Phi! Der saa vi, hold dere fast, en 2, 5 m lang lepardshark(ikke farlig..men lell) under det foerste dykket.. Og ikke mindre enn seks blacktipsharks paa det andre. Ingen av disse haitypene er farlige, men det er veldig spennede aa ha noe som man vanligvis tenker paa som farlig kun en meter fra kroppen.. En utrolig opplevelse!

I gaar kom Gaz, en av vaare dykkevenner fra Koh Tao hit til Tonsai med sine to venninner. Planen vaar videre er aa dra til Phi Phi i morgen sammen med dem, for saa aa se hvor ferden gaar videre.. Foerst skal Therese til pers i klatring her. Klippene rundt her er alle klatreres droem. Her kommer verdens beste klatrere for aa faa en liten utfordring..Ogsaa Therese da:)

Er ikke saa bra tilgang paa nett her.. Og vi leter heller ikke for mye..Men vi skriver saa fort vi har lyst, tid og noe aa skrive om.. Imens faar dere begynne aa forberde dere paa at vi kommer hjem:)

søndag 8. mars 2009

Sawadee ka Asia :)

Da har vi ankommet Thailand etter tre noe slitsomme døgn på fly. Vi avsluttet to uker i Brasil med en artig kveld sammen med våre brasilianske hostelvenner. Dagen etter var det tid for å dra til flyplassen, og vi hadde som vanlig god tid... Vi hadde fått tilbud om skyss av en av våre nye venner fra kvelden før, noe vi selvfølgelig sa ja til. Vi dro avgårde i god tid, men endte opp i et trafikkaos uten like.. Selvsagt måtte hovedveien sperres akkurat den dagen.. Det ble en nervepirrende tur med kvalme og høy puls hele veien.. Vi skulle tross alt rekke ikke bare ett, men tre fly over tre kontinenter! Men med vår typiske flaks rakk vi det hele, pluss en kopp kaffe..Men det var på hengende håret! Og vi hadde aldri rukket det om det ikke var for at vi ble kjørt av vår brasilianske venninne..



Vi tilbrakte to dager i Bangkok. Her sov vi i et gammelt rottereir med råttne madrasser og blodsprut oppetter veggene... Vi ble etterhvert utolmodige av å være i storby, og hadde etter to dager greid å fylle sekkene opp til randen med diverse nødvendig og mindre nødvendig shopping. Vi tok fly til Chang Mai, som ligger nord i landet.

I Chang Mai bodde vi paa et kjempehyggelig guesthouse. Green Tulip. Anbefales! Den foerste dagen dro vi paa hiking inn i jungelen og opp til en stammelandsby og saa paa longnecktriben. det er den stammen som der kvinnene baerer en rekke jernringer rundt halsen. Egentlig har stammekvinnen sluttet med ringritualene, men paa grunn av turismen har de begynt aa sette ringer paa de yngste jentene igjen.
Paa programet var ogsaa elefantriding..En herlig opplevelse, der Therese satt paa hodet til elefanten og ble pisket av oerene paa leggene og pirket i ansiktet med snabelen.. Og vi var attpaatil heldige aa faa den elefanten som noeys mest og som stoppet oftest for aa spise.. Herlig!
Reisefoelget vaart var en artig gjeng, med tre franske surpomper som ikke snakket engelsk, to koreanere som kunne engelsk, men som ikke snakket i det hele tatt, og tre veldig hyggelige tyskere.. Denne gjengen tilbrakte vi natten med i en stor hytte i en stammelandsby som vi kom til etter mange timers oppoverbakke.. Franskmennen holdt poaa aa omkomme, mens vi to var selvsagt i teten..

Vel fremme i landsbyen fikk vi tradisjonell thaimassasje av stammekvinnene. pengene gikk til husholdning og skole. Stammen er veldig fattig, mest paa grunn av at kvinnene lever praktisk talt alene i landsbyen, siden alle mennene er i fengsel og soner dommer for bruk, salg og besittelse av diverse "lokale urter" Therese, som aldri foer har hatt ryggproblemner sliter fortsatt med ettervirkningene etter den harde behandlingen..

Etter en god natts soevn bar det videre i bratt nedoverbakke med skogbrann, vannfall(her fant vi ut at koreanerne var saers daarlige svoemmere. som nesten gav katastrofale foelger!) og ekstreme stup kom vi frem til raftingelven. Her var det imidlertid ingen action. Mesteparten av raftingen gikk ut paa aa unngaa aa sette seg fast paa grunna og aa lage saa mye action som mulig paa egen haand.. Her hadde det ikke regnet paa minst tre maaneder, saa dere kan se for dere den kjempemessige elven...... Etter den heftige gummibaatturen var det tid for bamboorafting.. Dette var helt greit helt til vi kjente oss igjen, og saa elefantene fra dagen foer..Der vi hadde stoppet for at de skulle faa drikke og gaa paa do.. Saa der satt vi, med vann til knaerne, i elefantbaesjelven.. Vi kom oss ikke opp fort nok! dagen endte med god lunsj og vi kom trette og stoele hjem til rommet vaert der de hadde savnet oss saart..(Faktisk saa mye at vertinnen hadde flyttet oss til et mindre rom, slik at vi fikk sove bedre.. Selvsagt med paalegg i prisen...)

Dagen etter var vi paa kokkekurs i thaimat. En herlig og veldig mettende opplevelse.. Haaper dere er klare for thai naar vi kommer hjem:)
Senere paa dagen kom en av Thereses gamle kollegaer fra UBC til Chang Mai for aa tilbringe de siste dagene sine paa tur sammen med oss. Det ble en heidundranes kveld, der vi alle fikk sertifikat i tuk-tuk kjoering. Dagen etter var vi slitne og foernoeyde paa sightseeing og herlig massasje. Snakk om aa leve som dronninger!

naa har vi kommet oss ned til kysten. etter en rolig natt paa Ko Samui tok vi baaten til Ko Phangan. Her fikk vi oss fort en venn som vi fant verdens styggeste bungalower sammen med.. Men billig var det.. Grunnen til dette fant vi ut senere paa natten, da det faktisk var mer mygg inne paa rommet enn ute, og hoytalerne til ravepartyet paa stranden praktisk talt stod inne paa rommet vaert. Lite hjalp det at det i tillegg var hull i baade vegger, tak, gulv og roerene paa badet..

Naa skal vi kooooose oss noen dager her med sol og strand. Men med mer faktor enn i dag..Da Therese sin rumpe ser ut som en vandrende hummer.. Om noen dager tar vi baaten til Ko Tao og planlegger aa ta dykkerlappen der.. Blir herlig!

Vi savner saart kommentarer paa vaare hardt krevende innlegg.. Vi skriver for dere!! Hallo...

lørdag 28. februar 2009

Myggstikk og badering





Dette er et myggstikk... Ja, helt seriøst.. allergireaksjon nr..kommet ut av tellingen..


Til Karoline og mor: Eg har slått dåkke ner i støvlane, klumpane dåkkas e ingenting i forhold!


Ellers har vi overlevd en 11 timers lang busstur i Brasil. Ann Helen satt på sin nyinnkjøpte badering(type Disney)(!) hele veien..Dagens reddende engel!! Den skal selvsagt være med på vår tre dagers flytur til Thailand..


Dere tenker vel sikkert at en elleve timers busstur er et mareritt.. Men ikke for oss..Neida..Vi kooooste oss, og ville nesten ikke av bussen da vi var fremme. hadde så mye å finne på.. Kort, musikk, mat,latter og sang. Og ikke minst satt vi ved toalettet og hadde full oversikt over når det var opptatt og ikke, for resten av bussens store begeistring. Et par ganger måtte vi også hjelpe et eldre ektepar inn og ut av toalettet..

Nå er vi klare for to døgn på fly..

Snakkes!!!

fredag 27. februar 2009

Balalaika!


Karneval i Rio... Hva mer kan man si?
Etter herlige dager i strandbyen Parati, hadde vi samlet krefter til å gi alt på karneval i Rio.
Vi bodde i et område som heter Ipanema, som ligger like ved Copacabana. Her bodde vi sammen med en svenske som vi møtte i Kina og 4 andre i en toroms leilighet med en seng... Therese sov på sofaen uten pute, og Ann Helen i en skuff med et
lass med puter. Godt det var karneval.
I korte trekk ble dagene brukt til å være som sild i tønne sammen med 1 mill svette, glissne, lettkledde, men også flotte kropper. Bademoten var ikke overraskende veldig brasiliansk... Og vi fulgte ivrig etter.
På kveldene (og dagene) var det tid for festivitas og samba av alle slag. Alle mulige kostymer var representert! Vi hadde vår beste kveld noensinne den kvelden vi danset i 8 timer på blocoparty i Lapa. Sjelden har vi møtt så mange glade mennesker:)
Den store paraden fikk vi også med oss. Helt ufattelig mange mennesker samlet på samme sted. Paraden var kjempeflott med heftige sambarytmer og fantastiske kostymer. Men paraden trenger, etter vår mening, strengt tatt ikke være på plakaten når man er på karneval i Rio. Blocosene(gatefestene) er definitivt det aller beste med hele karnevalet!
Men her begynte også våre problemer.. Vårt første ran fant nemlig sted her.. Etter Rio var vi nemlig en mobil, en ipod og 600 kroner fattigere.. Mobilen ble borte i leiligheten der vi bodde.. Veldig mistenkelig..Siden ingen var hjemme i det ting ble borte ting etter ting. Vi skylder på vaktene! Og håper de får uhåndterlige tånegler resten av livet!! Ipoden ble stjålet i Peru..Men det er like kjedelig å være fattig lell.. Så i Sao Paolo blir det tur på politistasjonen..I god gammel kinastil!( fem forsikringssaker på tre måneder, for de som ikke visste det)
Litt kulturelle innslag fikk vi også tid til. Kristusstatuen skulle besøkes! Vi fikk ordnet sjåfør opp, men han var såpass forsinket at hele opplegget var stengt. Men Wellington, som vår venn het, visste råd. Han tok oss med for å se på utsikten, og for å ta en dusj i et naturlig vannfall. Artige greier!! Men dagen etter gikk alt etter planen, trodde vi.. Etter å ha besøkt Kristus og tatt de nødvendige bildene tok vi noe forsinket beina fatt ned igjen.. Men hvor var Wellington? Vi ropte og lette, men vår kjære amigo var borte.. Hell i uhell så stoppet et par vi hadde møtt på toppen og tok oss med ned. Wellington dukket først opp dagen etter med bikiniene våre og et krav på 100 reals for turen.. Da var vi allerde bikiniløse i Florianopolis og har ikke videre tenkt å betale..
Florianopolis er siste stoppested i Brasil før Thailand venter på oss. Her, i the sunny city(i følge Lonely Planet)har vi hatt fire blaute dager og en med strålende sol(ihvertfall noen timer)
Vi har surfet våre beste bølger og sovet ut etter karneval i herlige, dog noe klamme telt.
Neste gang du hører fra oss er vi i Thailand!!!!!
Riiiiba!!!

torsdag 19. februar 2009

Bilder fra Peru!

http://www.facebook.com/album.php?aid=221112&id=661985572&l=84511

http://www.facebook.com/album.php?aid=221585&id=661985572&l=285bd

Bilder fra Costa Rica!

http://www.facebook.com/album.php?aid=215824&id=661985572&l=d0126

Bilder fra Cuba!

http://www.facebook.com/album.php?aid=214900&id=661985572&l=01d15'

Haraball


Neste morgen våknet vi med et brak av at vår eneste engelsktalende medpassasjer kranglet med bussverten på spansk. De hadde visst glemt å stoppe på vår stasjon, og nå var vi midt i ødemarken, og de ville helst ikke slippe oss av. Etter mye om og men ble vi satt av midt i ørkenen ved en tollpassasje. Så stod vi der da, klokken seks om morgenen, med sekken på snei og hundrevis av kilometer av sand på alle kanter. Etter å ha ventet lenge på en påstått buss satte vi i gang med våre beste haiketriks. Ikke lenge etter fikk vi haik av en lokal familie direkte til hostellet. Ting ordner seg alltid! Men som vi har sagt uttallige ganger; hva er oddsen??

Dagen ble tilbrakt med verdens beste private guide der vi så på de berømte Nascalinjene. Nascalinjene er en samling på over 300 geoglyfer som ligger i Nascaørkenen i Peru. Det befinner seg i et ekstremt tørt område og strekker seg ut mellom byene Nasca og Palpa. Linjene ble laget av den gåtefulle nascakulturen mellom år 200 og år 600 etter Kristus. Linjene danner mange slags mønstre. Disse mønstrene forestiller blant annet en kolibri, øgle, edderkopp og en ape. Selve bildene bare kan ses ovenfra. Derfor gikk det flere år før man oppdaget at linjene dannet bilder. Det gjettes på at nascaindianerene lagde bildene til gudene de tilba, men ingen vet helt sikkert. Vi så noen av de bildene det er mulig å se fra tårn og et fjell, siden det å fly over var ekstremt dyrt.

Vi var også å besøkte en gammel oppgravd kirkegård med lause bein og mumier overalt. Det var utrolig spennende og guiden sparte ikke på mystiske forklaringer/skrønerJ Anbefales!
Neste dag reiste vi en to timers busstur inn i ørkenen til en deilig oase som heter Huacachina. Her hadde vi avtalt å møte guttene vi var sammen med i Chivay. Dette stedet var et lite paradis mellom de største sanddynene vi har sett. Dagen ble tilbrakt ved bassengkanten før vi var klare for sandboarding på ettermiddagen. Dette var utrolig gøy! Vi kjørte berg og dalbane med bil i anden og ble satt av for å surfe ned noen enorme bakker på sandbrett. For Ann Helen ble det litt knall og fall med skrammer og bristet halebein(AU!) Men man må regne med litt svinnJ
Neste dag ble brukt til fest med våre nye venner. Og når vi sier dag, så mener vi dagJ En herlig dag og kveld med herlige folk! Men akk så slitne man kan bli… Og blir man ikke sliten av sol og Pisco, kan man alltids bestige gedigne sanddyner til fots.. Det var dette Therese gjorde i de sene nattetimer..

Dagen etter fant vi ut at verken kropp eller sjel orket mer av livet i oasen. Vi pakket sekken og ble med vår nye hollandske venn Karin til nasjonalparken i Paracas. Her bodde vi i en nedlagt rønne med stråtak med hull og senger som falt sammen på natten, for ikke å snakke om madrasstyverier. I nasjonalparken kjørte vi båt og så på digre sjøløver, pingviner, millioner av fugler(ja, faktisk! Og AH var nesten ikke redd!!) En flott opplevelse!
Samme dag gikk turen tilbake til hovedstaden Lima. Dette var Valentinsdag så dette måtte jo feires! Vi tre spiste romantisk middag med Pisco sour og fant oss en flaske rom som vi tok med til hostellet. Det ble en haraball kveld med mye dansing, bilder og fjåsing! Det er godt å ha en jentevenn igjen!

Med oss i reisefølge har vi nå vår nye sønn Coquino. Et juletre som vi ble adoptivmødre for kvelden før. Coquino har vært ute og reist med to hollandske gutter i to måneder og nå er det var tur til å ta ham med videre. Han har egen profil på facebook og planen er at han skal reise verden rundt.

onsdag 18. februar 2009

1001 opplevelser


Etter dramatiske dager i Lima gikk turen med fly til Cusco, som ligger 3499 moh. Der ble vi nøtt på flyplassen av tradisjonell musikk og sterke farger. Vi ble hentet av Frank og Victor som kjørte oss til hotellet.

I Cusco hadde vi et tre dagers opplegg som vi egentlig ikke visste standarden på. Bodde på et alt for fint hotell og begynte å lure på hva vi egentlig hadde ordnet oss da vi satt på flott bufeet med show på kvelden.. Ikke akkurat backpackerstil…


Tidlig dagen etter var det opp og hopp for å ta toget til Maccu Picchu. Cusco er nærmeste by for å komme seg til den siste inkabyen Matcchu Pichu. Vi hadde egentlig tenkt aa gaa dit. Det tar 4 dager, men siden det er regntid her naa gikk ikke det. Den var stengt. Men vi hadde en kjempeflott tur dit. Vi tok tog i tre timer langs små landsbyer og høye fjell, fantastisk landskap! Matcchu Pichu ligger langt inn i jungelen oppe i fjellene på ca 2400 moh. Denne byen ble ikke oppdaget før på 1930 tallet. Ruinene ligger i en veldig bratt fjellside. Vi hadde en veldig bra guidet tur der og fikk mange spennende historier og forklaringer på byen og alle de finurlige byggestilene. Veldig mye matematiske formler og astronomiske fenomener som er blitt fulgt.


Cusco er en by der man, overraskende nok har yrende uteliv som vi tok litt for mye del i.. Mange nye bekjentskaper, heftige reaggetonrytmer, sene kvelder og en god porsjon Pisco Sour er vel det vi forbinder med denne byen. Selv om nettene ble lange hadde vi likevel mye vi skulle se, så Cusco fikk også være en av våre store kulturelle opplevelser.


Videre gikk turen med nattbuss til Arequipa som ligger på vestkysten av landet oppe i fjellene. Vi tilbrakte en dag i kloster her, før vi tok bussen til Chivay tidlig neste morgen. Her ventet Colcoa Canyon, verdens dypeste kløft, varme kilder og en god dose kondorer.
Her ble vi en del av et typisk turistbusslass, med inn og ut av buss, lunsjbonger, dårlig kledde, klagete amerikanere, partykledde snertne damer og den typiske turist med rumpetaske og kikkert. . Men med slike grupper følger også en fin fest, dette var selvsagt også satt på programmet. Vi trodde aldri vi skulle være de siste i seng etter en fest på 4000 m høyde, men den gang ei..


I Chivay traff vi tre gutter, henholdsvis fra Australia og England, og bestemte oss for å reise med de videre til Nasca. Også her var vi klare for en god natt søvn på bussen etter en god opplevelse på forrige nattbuss. Vi prøvde oss denne gangen på en billigere buss for å spare noen kroner, noe vi kom til å angre på.. Det første som møtte oss vare en stank som ikke en gang ti dårlig vaskede backpackere kunne produsert. Det luktet svette, mann med råtten gips på foten, unge med bæsjebleie, familie som sikkert var på flyttefot med et lass av illeluktende bagasje. På tv gikk det en fryktelig amerikansk moralsk preken av en film som man faktisk ble tvunget til å se på pga lydnivået. Når filmen endelig var ferdig stoppet vi midt ute i ødemarken. Her var det tid for kveldsstell. Sjelden har vi sett en så råtten baño(do). Vi valgte å bruke friluftsmetoden.. og selv den var godt brukt og vi måtte passe oss for mørke flekker på bakken. Når vi kom inn på bussen så vi ingen annen utvei enn å medisinere oss i søvn.. Noe som reddet natten..


Men..

mandag 2. februar 2009

Liv og roere i Lima

Da har vi ankommet Peru, naermere bestemt hovedstaden Lima. Vi hadde overhodet ingen forventninger til denne byen, da de fleste rapporter herifra gaar ut paa at Lima er et hoel.. Etter en dag i Miraflores, som er Limas Frogner beveget vi oss i dag mot sentrum. Her skulle gates traakkes og serverdigheter nytes. Vi startet paa Plaza de Mayor, en av de stoerste turistatraksjonene. Her fant vi fort turistinformasjonen som kunne gi oss dagens heteste tips. Vi valgte aa starte sightseeingen med vaktskiftet foran regjeringsbygget. Vi stilte oss blide og foernoeyde opp og lo av det overdrevne sikkerhetsopplegget rundt det hele.. Men vi lo ikke lenge.. Rett foer vaktskiftet skulle begynne, begynte noe vi tok som nedtelling, men den gang ei.. Folk rundt oss ropte og det ble mer og mer stoey rundt oss. Vi begynte aa ane at noe unormalt var i gjaere. Da gasslydene svermet rundt oss og folk begynte aa loepe i panikk, tok vi ogsaa beina fatt.. Politiet proevde aa stanse den egentlig fredelige demonstrasjonen med taaregass..Noe som egentlig gikk mer utover publikum enn demonstrantene. Vi loep litt unna, siden man aldri skal foele seg helt trygg rundt slike hendelser, men det hele roet seg fort. Etter dette var ikke sikkerhetsopplegget saa mye aa le av lenger.. Og taaregass er ikke moro!!!

Ellers tittet vi rundt i gatene i byen, paa endel kirker og i butikker og tok en tur i torturmuseet. Alt i alt synes vi Lima er en fin, stor og spennende by..Men vi ser at denne byen, som de fleste andre har en dyster bakside..

Naa er vi snart klare for Maccu Picchu:) Reiser til Cuzco i natt og skal vaere der noen dager foer vi lager en plan videre.

Bilder kommer saa fort vi faar det til!

Kos dere i kulda! Klamme klemmer fra Lima!

fredag 30. januar 2009

Goodbye Costa Rica, hello Peru!

Costa Rica er saa herlig at vi ikke har rukket aa skrive engang..Men her kommer det litt aa sikle etter:)

Etter aa ha tilbrakt en herlig, dog noe kald natt paa herlig hotell i Havanna reiste vi endelig til San Jose, Costa Rica. Der tilbrakte vi en natt paa Pangea Hostell sammen med Marthe, Alice og co, som vi moette paa flyplassen i Havanna.

Planen var opprinnelig aa dra til en by som heter Tamarindo, som ligger paa stillehavskysten. Men etter et tilfeldig moete hjemmefra endret vi planer og satte kursen mot Mal Pais, som ogsaa ligger paa stillehavskysten. Planen var aa bli der i 2 dager, men vi endte opp med aa bli i syv. Her hadde vi nemlig alt. Den perfekte nybegynner boelgen, den perfekte roen, den perfekt reaggefesten og saa videre i det uendelige. I noen dager gjorde vi avtaler med herlige mennesker etter hvor solen stod paa himmelen..Ingen har klokke..Alle gaar sakte..Alt gaar bare behagelig treigt..

To dager leide vi ogsaa en firhjulig og dro paa oppdagelsesferd. Den foerste dagen tok vi til hoeyre. Vi endte opp paa Waterfall Canopy Tour i Montezuma(man festes i lange liner og sendes mellom plataaer inne i jungelen). Vi badet i fossefallene og saa iguaner og regnskog.
Etter to deilige dager tilbake paa stranden leide vi firhjulig igjen..Denne gangen tok vi til venstre, og endte opp med aa kjoere langs stranden, gjennom elver og gjennom vaatomraader, til vi kom til Playa Coyote..Enda et nytt paradis(det finnes utrolig mange!!) Vi tilbrakte hele dagen paa vaar egen kilometervis lange strand. (Hadde jeg bare hatt vett nok til aa smoere leggene.... )Turen tilbake var helt fantastisk. Vi kjoerte langs stranden under den klareste himmelen noen av oss noen gang har opplevd.. Vi kjoerte oss selvsagt vill, men flinke jenter finner frem:)

Etter behagelige, og spennende dager maatte vi innfinne oss med at Costa Rica har mer aa by paa, saa vi maate videre. Etter tips fra noen vi ble kjent med gikk turen videre til Cahuita, som ligger paa den karibiske kysten.. En helt fantastisk fascinerende by. Her gikk alt enda litt saktere..De hoerte enda mer paa reagge.. Her gikk ogsaa vi vi sakte..Og skulle hatt dreads..
Var en dag paa stranden, med daarlig surf og tilbrakte en dag i Cahuita Nasjonalpark. Her hadde vi egen guide som foerte oss gjennom en 14 km lang rute gjennom jungelen. Vi saa dovendyr, Howler Monkey, giftige slanger, svaere iguaner, whitefacemonkeys, fugler, kryp og planter. En utrolig facsinerende tur! Men ingen jungeltur uten dramatikk for disse to tuppene. Vaar herlige guide tok oss med til et mandeltre..Og vi maatte jo smake..Etter aa ha smakt litt paa noettene rett fra treet begynte Therese aa foele seg litt merkelig..Tatt i halsen, kloe, roed paa kropp i ansikt og kribling overalt. Vi kom oss etterhvert tilbake til cabinaen vaar og Therese fikk tatt en dusj. Soester Stette visste raad og loep til apoteket og skaffet antihistaminer til den stakkars pasienten. En time senere var dramatikken over..Men i heite, saa skummelt det var! Saan er det naar man skal vaere ekte jungelchick og smake paa alt:)

For to dager siden maate vi bite i gresset og besoeke "turistfellen" Puerto Viejo..Her regnet det..Hele tiden.. Men hostellet, Rocking J's, var nesten verdt turen i seg selv. Ikke at servicen er god, eller at det er saa rent(tvert imot) men hostellets utseende. Det er hager, mosaikk og hengekoeyer og baal paa stranden hver kveld. Hostellet har plass til hundrevis av gjester saa her gikk vi fra ro og orden til det rene vanvidd! Men goey var det..Og vi trengte to dager med lite soevn og mye moro. I Puerto Viejo var vi ogsaa paa Cocoatrail. En hel dag i en nasjonalpark der vi saa flere ville dyr, kjoerte kajakk, laerte om indianere og planteliv og ikke minst laerte vi hvordan sjokolade blir laget fra bunnen av.. Det rene himmelrike! Og vi fikk spise saa mye vi ville...

Naa har vi nettopp ankommet San Jose. Vi faar vasket klaerne ordentlig (foerste gang paa en maaned) mens vi planlegger vaar neste destinasjon; Peru:)

Her kommer vaar liste fra Costa Rica:

Steder vi har vaert og anbefaler aa bo:

- Mal Pais (Calocita Cabinas, herlige rene rom naerme stranden, god stemning og med en herlig skrue som driver det hele..)
- Cahuita (Atlantic Surf, koselige rom, hyggelig eierinne)
-Puerto Viejo (Rocking J´s, maa sees)

Nyttige tips:
-Atter engang: MYGGSPRAY og EURAX!
-Buss er billig og behagelig!
-Finner du en plass du liker, bli gjerne der.
-Sist, men ikke minst; Ta det med ro..Nyt latskapet..

Nedturer:
Myggstikk(tredje runde, med reddende krem) -20
"To-much-talk-amerikaneren i Puerto Viejo -30
San Jose -15
Christian(Therese) -25
Regn! FY! -50
Akutt allergi(Therese) -80

SUM______________________________-220

Oppturer:
Surfing i Mal Pais +70
ATVs +50
Ville dyr +30
Reagge +20
Kake! +25
At Ann Helen fikk sitt etterlengtede visakort i POSTEN! +100
Bedagelighet +40
Nye bekjentskaper +20
Christian(AnnHelen) +50
Allergitabletter +40

SUM:______________________________________ 445

COSTA RICA POINTS:__________________________225!! Pura Vida!

tirsdag 27. januar 2009

Goodbye Cuba, hello Costa Rica

Her er et innlegg vi skrev for en ukes tid siden. Har vaert litt troebbel med dataene her..Men her kommer det. Enda en ny oppdatering kommer snart.

Da er vi endelig paa veil til Costa Rica, en dag for sent, men med mette mager og 200 dollar hver i reisesjekker:)

Steder vi har vaert og steder vi anbefaler aa bo:
-Havanna: Casa i Aguilera 401(mange rom, morsomt sted, hyggelige eiere)
-Viñales: Casa Bertha y Arnaldo(nydelig mat, nydelige eiere, bli med paa ridetur!)
-Maria La Gorda (Priceless!)
-Trinidad: Casa Yuri (fantastisk mat, soet familie)

Her er noen tips hvis du planlegger aa reise til Cuba(og det boer du!)

- Det er ikke noedvendig aa ta med valuta, det er billigere aa ta ut CUC (1 CUC er p.d.d 6,9 NOK) i bankene paa Cuba. Det er lurt aa ta ut i bank, da det ofte er problemer med minibankene. Du maa ha med pass for aa ta ut penger i banken. CUC er turistvalutaen. De lokale bruker pesos. 1 CUC er 24 pesos. Vi brukte kun CUC, men pesos kan brukes paa f.eks lokale markeder.

-Det loenner seg aa kunne noen fraser paa spansk

-Papaya betyr IKKE frukten Papaya.

-Bo i Casa Particulares(rom hjemme hos de lokale) det er mye bedre og du spiser godt her.

-Ta med smaa gaver til familiene du bor hos og smaa barn. Kulepenner er velig populaert.

-Taxi for turister er de hvite ladaene med blaa skilter.

-Visum er noedvendig for aa komme inn og ut av landet. Det koster 25 CUC i utreiseskatt, dette betaler du paa flyplassen naar du reiser.

- Husk adapter! Kontaktene har to flate ben.

- Det er vanlig aa gi litt i tips, spesielt paa toalettene

-Ha med papirlommetoerkler, haandsprit, solkrem, Eurax og myggmiddel!!

-Cuba er generelt ganske dyrt, spesielt mat og bo.

-Ta med laken/silkepose. Ikke alle senger er rene..


Her er en oppsummering av vaare dager paa Cuba, med oppturer og nedturer. Poeng fra -100 til 100

Nedturer:

Mistet to dager pga Air France -80
Glemte VISA-kortet hjemme(AH) -30
Hotel Lido -10
Myggstikk med glemt Eurax(1 runde) -25
Korallangrep med paafoelgende saarinfeksjon(AH) -35
Vonde poelser med konsekvenser hos Renè -40
Myggstikk med glemt Eurax(2 runde, Therese) -30
Mistet lipgloss (AH) -5
Kom ikke med flyet til Costa Rica -20
Thereses magesjau -50

SUM________________________________-375

Oppturer:

To dager paa fine hoteller i Paris +40
Ridetur og Bertha i Viñales +60
Strandliv Maria La Gorda +40
Generelt hyggelige mennesker +35
At Trinidad var fantastisk! +45
At vi valgte aa bytte Casa siste natten i Havanna +45
Thereses kjappe rekonvalens etter magesjau +80
AH´s staalmage +25
Penger spart pga div flyforsinkelser +30
En natt paa luksushotell i Havanna, all included +60
200 $ hver i reisesjekker +50

SUM________________________________510

CUBAPOINTS__________________________135!!! Mucho gusto!

torsdag 22. januar 2009

Hola chicas y chicos!!

Vi lever, vi koser oss, vi elsker det, og vi er moerbanket! Vi er naa i Mal Pais i Costa Ria og koser oss! Surfer hver dag pa en herlig dag, g lever ellers et bedagelg liv i en liten surfelandsby. Har et siste inlegg fra Cuba som vi skal legge inn, men det er litt problemer med internett her. Det kommer naar det kommer, som alt annet her. Vi bor i en herlig cabina og reiser litt rundt. Ordentlig innlegg kommer etterhvert. Imens faar dere noeye dere med et kjapt sammendrag: sol, strand, surf, soledgang, blaamerker, nye venner, deilig mat, alt for varmt, alt for fantastisk, ro, stillhet, reagge,ticos, FANTASTISK!!

fredag 16. januar 2009

Flytroebbel

Ja..Da har det skjedd igjen. Vi er paa hotell.. Flyet var overbooket. Merkelig, siden vi faktisk betalte og bestilte for 5 maaneder siden. Med stor innlevelse forsoekte vi aa forklare at soesteren min skal gifte seg paa Costa Rica i morgen, saa vi MAATTE fly i dag.. Men tross utmerket skuespill med ekte taarer var det umulig.. Saa naa er vi paa det flotteste hotellet i Havanna.. All included.. Vi koser oss..Men hva er oddsen????

onsdag 14. januar 2009

We went to a happy place..

Etter aa ha tilbragt natten hos herlige Bwertha og Arnardo pakket vi sekken og satte kursen mot Maria La Gorda. Dette var som aa komme til paradis. Strendene var som klippet ut av de dyreste sidene i reisekatalogene. Ord kan faktisk ikke beskrive hvor nydelig det var. . I tillegg hadde vi havusikt! Stranden var full av kokospalmer og vi fant oss en avsidesliggende strand der vi virkelig kunne finne roen. Vi meldte oss paa snorkletur hvor vi ble tilbudt aa oppgradere turen til dykketur. Therese var veldig skeptisk, siden far hadde advart om X antall dykkerulykker. Selv om det hoertes fristende ut takket vi nei, og sparte oss for dykkersyken denne gangen. Litt typisk cubansk egentlig..¨No problemo¨

Vi har hatt to herlige avslappende dager sammen for det meste nyforelskede par og svenske overklassefamilier. Etter aa ha overlevd ikke mindre enn tre kokosnoettnedfall, en saerdeles stygg saarinfeksjon, en million kloende myggstikk og flerfoldige invitasjoner fra de cubanske ansatte, pakket vi igjen sekken og satte kursen mot Trinidad. Therese med èn halv kilo haar mindre paa hodet etter at Ann Helen gikk bananas med saksen som tilhoerer foerstehjelpsskrinet(!!) Men hun er nydelig!!

Paa veien til Trinidad maatte vi innom Havana for aa sove der en natt. Vi hadde ikke noe sted aa sove, saa en noe bekymret engelskmann gav oss en adresse til et casa han hadde bodd paa aaret foer. Vi banket forventningsfulle paa doeren og en mann aapnet. Han hadde et veldig fint og spennende hjem som vi gjerne skulle bodd i, men desverre hadde han sluttet i casabuisnessen. Men Ramon visste raad, han ringte sin venn Rene som kom paa doeren etter 4 minutter. Han var en 38 aar gammel ungkar som gjerne kunne vaert 50. Han fikset og trikset med rom til oss og taxi neste til bussholdeplassen morgen.Til og med et sted aa bo for oss i Trinidad. Vi skulle ogsaa faa bo hos ham naar vi skal innom Havana igjen etter Trinidad.

I Trinidad har vi kost oss med gatefest og strandliv. Vi har ogsaa moett igjen noen av de vi var endel sammen med i Havana. Kjempekoselig!

Naa gleder vi oss til aa nyte de siste dagene paa Cuba, foer ferden gaar videre til Costa Rica.

Kos dere! Sunshine fra Cuba!
PS: Send Eurax

Hest er best

Etter en start med mye uflaks, tror vi endelig hellet har snudd. Det kom oss for oeret at det var to ledige plasser i en bil som skulle fra hotellet til Vinales torsdag morgen. Vinales er en liten by som ligger p`veien til Maria La Gorda. Vi hadde en behagelig reise i en ny, fin bil (veldig sjeldent her). Vinales er en utrolig sjarmerende landsby, med masse forskjellige murhus i forskjellige pastellfarger, som du umulig kan gaa deg vill i. Sjaafoeren hjalp oss aa finne et koselig Casa particulare. Dette er et rom som man kan leie hjemme hos privatpersoner. Du faar ogsaa mat inkludert, og denne maten er ofte mye bedre enn den du faar ute paa restaurant. Vi ble inlosjert hos Bertha og Arnardo i et koselig lite mintgroent hus i ei gate som kunne minne om Kardemommeby. Her fikk vi vaar egen lille Casa i bakgaarden.

Emilio (en bringegutt) kom for aa hente oss til en liten ridetur som Berthe hadde anbefalt oss. Lite visste vi om hva vi skulle oppleve.... Vi ble moett av 3 staute Cubacowboyer som skulle vere med oss. Med liten erfaring paa hesteryggen var vi ganske spente begge to. Ann Helen var hele tiden forberedt paa at hesten skulle ¨stayle¨. Vi red i nydelig landskap mellom tobakkplantasjer , fjell , kuer, store okser med horn og kaffeplantasjer. Etter ca to timer kom vi til en farm der vi ble moett med fersk kokosnoett med rom. Her viste vaar nue venn Juan oss hvordan man dyrket og rullet sigarer. Han viste oss ogsaa rundt paa farmen. Der var det avokado, ananas, banan, kaffe, tobakk og kokosplanter saa langt oeyet kunne se. Alt som ble sagt paa hele turen ble sagt paa spansk, men vi forstod det viktigste ved hjelp av fingerspraak og den llille spansken vi kan. Hjemmturen var helt fantastisk. Stjernene og fullmaanen kom frem, og vi red i en herlig stillhet med kun sikader og Fidels plystring i bakgrunnen. Vi kunne rett og slett ikke hatt det bedre. En helt ubetalelig opplevelse. I loepet av turen var vi begge i full galopp og er naa blitt fullstendig hestefrelste. Hest er best!

Hjemme ventet herlige Bertha og Arnardo med deilig middag. Ikke noe problem og bli mett! Etter dette sovnet vi utslitte, mette og med et smil om munnen i vaart eget lille Casa.

Skevet 10/1-09

torsdag 8. januar 2009

Viva Cuba!

Endelig har vi ankommet Cuba. Etter en herlig flytur med oppgraderte seter (les: trerettes middag og gratis voksenbrus uten begrensninger) ankom vi hotel Lido i gamlebyen paa Cuba. Her er det det man kaller sjarmerende standard. Luften er moist og vaeret er herlig. I dag har vi vaert paa guidet rundtur i La Habana, med romfabrikk, sjokoladehimmel, cubanske gamle sigarroeykende damer og gamle amerikanske biler. Byen er nedslitt og tydelig fattig, men med en ubetalelig sjarm. I kveld venter Casa de Musica og hete rytmer. I morgen planlegger vi tur til Maria la Gorda, en herlig strand paa vestkysten.

Haaper dere har det godt hjemme (i kulda), vi koser oss glugg!

Two nights in Paris!

Overskriften paa dette foerste innlegget skulle egentlig vere "one night in Paris".
Men saa ble det ikke slik... Etter en kald og stoyende natt paa Gardermoen kom vi endelig til Paris. Der satt vi klare for ti timers flytur til Cuba. Etter mange halvtimer og timers utsettelse faar vi endelig komme ombord. Vi fikk kremseter og satte oss godt tilrette og sov litt foer uroen tok oss. Mye ble sagt paa baade fransk og spansk, og det ante oss at noe var galt. Det endte med at flyet ble kansellert etter fire og en halv time pga taake og vi maatte flytte ut av redet. Deretter stod vi i timesvis i koe for aa faa hotel og matbonger. Attpaatil ventet vi to timer paa buss i bitende kulde og matbongene var ikke brukanes. Fin start paa turen!!

Etter en god natt paa hotell kom vi entusiastiske til flyplassen. Her var vi ikke alene... Etter aa ha kjempet oss fram i en koe lang som et vondt aar faar vi vite at flyet er fullt og at vi maa vente enda en dag til. Saa stod vi der med nytt hotell, nye bonger og nye loefter om garantert plass i morgen. Men, gladjenter som vi er raser vi fra oss paa stedet og er like glade naar vi naa ligger paa et herlig hotell i flotte Paris, og gleder oss til aa utnytte kveldens matbong til det fulle paa buffeen. I morgen venter forhaapentligvis Cuba, selvsagt etter gratis frokost!
Skrevet 06.01.09