Hest er best

Etter en start med mye uflaks, tror vi endelig hellet har snudd. Det kom oss for oeret at det var to ledige plasser i en bil som skulle fra hotellet til Vinales torsdag morgen. Vinales er en liten by som ligger p`veien til Maria La Gorda. Vi hadde en behagelig reise i en ny, fin bil (veldig sjeldent her). Vinales er en utrolig sjarmerende landsby, med masse forskjellige murhus i forskjellige pastellfarger, som du umulig kan gaa deg vill i. Sjaafoeren hjalp oss aa finne et koselig Casa particulare. Dette er et rom som man kan leie hjemme hos privatpersoner. Du faar ogsaa mat inkludert, og denne maten er ofte mye bedre enn den du faar ute paa restaurant. Vi ble inlosjert hos Bertha og Arnardo i et koselig lite mintgroent hus i ei gate som kunne minne om Kardemommeby. Her fikk vi vaar egen lille Casa i bakgaarden.

Emilio (en bringegutt) kom for aa hente oss til en liten ridetur som Berthe hadde anbefalt oss. Lite visste vi om hva vi skulle oppleve.... Vi ble moett av 3 staute Cubacowboyer som skulle vere med oss. Med liten erfaring paa hesteryggen var vi ganske spente begge to. Ann Helen var hele tiden forberedt paa at hesten skulle ¨stayle¨. Vi red i nydelig landskap mellom tobakkplantasjer , fjell , kuer, store okser med horn og kaffeplantasjer. Etter ca to timer kom vi til en farm der vi ble moett med fersk kokosnoett med rom. Her viste vaar nue venn Juan oss hvordan man dyrket og rullet sigarer. Han viste oss ogsaa rundt paa farmen. Der var det avokado, ananas, banan, kaffe, tobakk og kokosplanter saa langt oeyet kunne se. Alt som ble sagt paa hele turen ble sagt paa spansk, men vi forstod det viktigste ved hjelp av fingerspraak og den llille spansken vi kan. Hjemmturen var helt fantastisk. Stjernene og fullmaanen kom frem, og vi red i en herlig stillhet med kun sikader og Fidels plystring i bakgrunnen. Vi kunne rett og slett ikke hatt det bedre. En helt ubetalelig opplevelse. I loepet av turen var vi begge i full galopp og er naa blitt fullstendig hestefrelste. Hest er best!

Hjemme ventet herlige Bertha og Arnardo med deilig middag. Ikke noe problem og bli mett! Etter dette sovnet vi utslitte, mette og med et smil om munnen i vaart eget lille Casa.

Skevet 10/1-09