lørdag 28. februar 2009

Myggstikk og badering





Dette er et myggstikk... Ja, helt seriøst.. allergireaksjon nr..kommet ut av tellingen..


Til Karoline og mor: Eg har slått dåkke ner i støvlane, klumpane dåkkas e ingenting i forhold!


Ellers har vi overlevd en 11 timers lang busstur i Brasil. Ann Helen satt på sin nyinnkjøpte badering(type Disney)(!) hele veien..Dagens reddende engel!! Den skal selvsagt være med på vår tre dagers flytur til Thailand..


Dere tenker vel sikkert at en elleve timers busstur er et mareritt.. Men ikke for oss..Neida..Vi kooooste oss, og ville nesten ikke av bussen da vi var fremme. hadde så mye å finne på.. Kort, musikk, mat,latter og sang. Og ikke minst satt vi ved toalettet og hadde full oversikt over når det var opptatt og ikke, for resten av bussens store begeistring. Et par ganger måtte vi også hjelpe et eldre ektepar inn og ut av toalettet..

Nå er vi klare for to døgn på fly..

Snakkes!!!

fredag 27. februar 2009

Balalaika!


Karneval i Rio... Hva mer kan man si?
Etter herlige dager i strandbyen Parati, hadde vi samlet krefter til å gi alt på karneval i Rio.
Vi bodde i et område som heter Ipanema, som ligger like ved Copacabana. Her bodde vi sammen med en svenske som vi møtte i Kina og 4 andre i en toroms leilighet med en seng... Therese sov på sofaen uten pute, og Ann Helen i en skuff med et
lass med puter. Godt det var karneval.
I korte trekk ble dagene brukt til å være som sild i tønne sammen med 1 mill svette, glissne, lettkledde, men også flotte kropper. Bademoten var ikke overraskende veldig brasiliansk... Og vi fulgte ivrig etter.
På kveldene (og dagene) var det tid for festivitas og samba av alle slag. Alle mulige kostymer var representert! Vi hadde vår beste kveld noensinne den kvelden vi danset i 8 timer på blocoparty i Lapa. Sjelden har vi møtt så mange glade mennesker:)
Den store paraden fikk vi også med oss. Helt ufattelig mange mennesker samlet på samme sted. Paraden var kjempeflott med heftige sambarytmer og fantastiske kostymer. Men paraden trenger, etter vår mening, strengt tatt ikke være på plakaten når man er på karneval i Rio. Blocosene(gatefestene) er definitivt det aller beste med hele karnevalet!
Men her begynte også våre problemer.. Vårt første ran fant nemlig sted her.. Etter Rio var vi nemlig en mobil, en ipod og 600 kroner fattigere.. Mobilen ble borte i leiligheten der vi bodde.. Veldig mistenkelig..Siden ingen var hjemme i det ting ble borte ting etter ting. Vi skylder på vaktene! Og håper de får uhåndterlige tånegler resten av livet!! Ipoden ble stjålet i Peru..Men det er like kjedelig å være fattig lell.. Så i Sao Paolo blir det tur på politistasjonen..I god gammel kinastil!( fem forsikringssaker på tre måneder, for de som ikke visste det)
Litt kulturelle innslag fikk vi også tid til. Kristusstatuen skulle besøkes! Vi fikk ordnet sjåfør opp, men han var såpass forsinket at hele opplegget var stengt. Men Wellington, som vår venn het, visste råd. Han tok oss med for å se på utsikten, og for å ta en dusj i et naturlig vannfall. Artige greier!! Men dagen etter gikk alt etter planen, trodde vi.. Etter å ha besøkt Kristus og tatt de nødvendige bildene tok vi noe forsinket beina fatt ned igjen.. Men hvor var Wellington? Vi ropte og lette, men vår kjære amigo var borte.. Hell i uhell så stoppet et par vi hadde møtt på toppen og tok oss med ned. Wellington dukket først opp dagen etter med bikiniene våre og et krav på 100 reals for turen.. Da var vi allerde bikiniløse i Florianopolis og har ikke videre tenkt å betale..
Florianopolis er siste stoppested i Brasil før Thailand venter på oss. Her, i the sunny city(i følge Lonely Planet)har vi hatt fire blaute dager og en med strålende sol(ihvertfall noen timer)
Vi har surfet våre beste bølger og sovet ut etter karneval i herlige, dog noe klamme telt.
Neste gang du hører fra oss er vi i Thailand!!!!!
Riiiiba!!!

torsdag 19. februar 2009

Bilder fra Peru!

http://www.facebook.com/album.php?aid=221112&id=661985572&l=84511

http://www.facebook.com/album.php?aid=221585&id=661985572&l=285bd

Bilder fra Costa Rica!

http://www.facebook.com/album.php?aid=215824&id=661985572&l=d0126

Bilder fra Cuba!

http://www.facebook.com/album.php?aid=214900&id=661985572&l=01d15'

Haraball


Neste morgen våknet vi med et brak av at vår eneste engelsktalende medpassasjer kranglet med bussverten på spansk. De hadde visst glemt å stoppe på vår stasjon, og nå var vi midt i ødemarken, og de ville helst ikke slippe oss av. Etter mye om og men ble vi satt av midt i ørkenen ved en tollpassasje. Så stod vi der da, klokken seks om morgenen, med sekken på snei og hundrevis av kilometer av sand på alle kanter. Etter å ha ventet lenge på en påstått buss satte vi i gang med våre beste haiketriks. Ikke lenge etter fikk vi haik av en lokal familie direkte til hostellet. Ting ordner seg alltid! Men som vi har sagt uttallige ganger; hva er oddsen??

Dagen ble tilbrakt med verdens beste private guide der vi så på de berømte Nascalinjene. Nascalinjene er en samling på over 300 geoglyfer som ligger i Nascaørkenen i Peru. Det befinner seg i et ekstremt tørt område og strekker seg ut mellom byene Nasca og Palpa. Linjene ble laget av den gåtefulle nascakulturen mellom år 200 og år 600 etter Kristus. Linjene danner mange slags mønstre. Disse mønstrene forestiller blant annet en kolibri, øgle, edderkopp og en ape. Selve bildene bare kan ses ovenfra. Derfor gikk det flere år før man oppdaget at linjene dannet bilder. Det gjettes på at nascaindianerene lagde bildene til gudene de tilba, men ingen vet helt sikkert. Vi så noen av de bildene det er mulig å se fra tårn og et fjell, siden det å fly over var ekstremt dyrt.

Vi var også å besøkte en gammel oppgravd kirkegård med lause bein og mumier overalt. Det var utrolig spennende og guiden sparte ikke på mystiske forklaringer/skrønerJ Anbefales!
Neste dag reiste vi en to timers busstur inn i ørkenen til en deilig oase som heter Huacachina. Her hadde vi avtalt å møte guttene vi var sammen med i Chivay. Dette stedet var et lite paradis mellom de største sanddynene vi har sett. Dagen ble tilbrakt ved bassengkanten før vi var klare for sandboarding på ettermiddagen. Dette var utrolig gøy! Vi kjørte berg og dalbane med bil i anden og ble satt av for å surfe ned noen enorme bakker på sandbrett. For Ann Helen ble det litt knall og fall med skrammer og bristet halebein(AU!) Men man må regne med litt svinnJ
Neste dag ble brukt til fest med våre nye venner. Og når vi sier dag, så mener vi dagJ En herlig dag og kveld med herlige folk! Men akk så slitne man kan bli… Og blir man ikke sliten av sol og Pisco, kan man alltids bestige gedigne sanddyner til fots.. Det var dette Therese gjorde i de sene nattetimer..

Dagen etter fant vi ut at verken kropp eller sjel orket mer av livet i oasen. Vi pakket sekken og ble med vår nye hollandske venn Karin til nasjonalparken i Paracas. Her bodde vi i en nedlagt rønne med stråtak med hull og senger som falt sammen på natten, for ikke å snakke om madrasstyverier. I nasjonalparken kjørte vi båt og så på digre sjøløver, pingviner, millioner av fugler(ja, faktisk! Og AH var nesten ikke redd!!) En flott opplevelse!
Samme dag gikk turen tilbake til hovedstaden Lima. Dette var Valentinsdag så dette måtte jo feires! Vi tre spiste romantisk middag med Pisco sour og fant oss en flaske rom som vi tok med til hostellet. Det ble en haraball kveld med mye dansing, bilder og fjåsing! Det er godt å ha en jentevenn igjen!

Med oss i reisefølge har vi nå vår nye sønn Coquino. Et juletre som vi ble adoptivmødre for kvelden før. Coquino har vært ute og reist med to hollandske gutter i to måneder og nå er det var tur til å ta ham med videre. Han har egen profil på facebook og planen er at han skal reise verden rundt.

onsdag 18. februar 2009

1001 opplevelser


Etter dramatiske dager i Lima gikk turen med fly til Cusco, som ligger 3499 moh. Der ble vi nøtt på flyplassen av tradisjonell musikk og sterke farger. Vi ble hentet av Frank og Victor som kjørte oss til hotellet.

I Cusco hadde vi et tre dagers opplegg som vi egentlig ikke visste standarden på. Bodde på et alt for fint hotell og begynte å lure på hva vi egentlig hadde ordnet oss da vi satt på flott bufeet med show på kvelden.. Ikke akkurat backpackerstil…


Tidlig dagen etter var det opp og hopp for å ta toget til Maccu Picchu. Cusco er nærmeste by for å komme seg til den siste inkabyen Matcchu Pichu. Vi hadde egentlig tenkt aa gaa dit. Det tar 4 dager, men siden det er regntid her naa gikk ikke det. Den var stengt. Men vi hadde en kjempeflott tur dit. Vi tok tog i tre timer langs små landsbyer og høye fjell, fantastisk landskap! Matcchu Pichu ligger langt inn i jungelen oppe i fjellene på ca 2400 moh. Denne byen ble ikke oppdaget før på 1930 tallet. Ruinene ligger i en veldig bratt fjellside. Vi hadde en veldig bra guidet tur der og fikk mange spennende historier og forklaringer på byen og alle de finurlige byggestilene. Veldig mye matematiske formler og astronomiske fenomener som er blitt fulgt.


Cusco er en by der man, overraskende nok har yrende uteliv som vi tok litt for mye del i.. Mange nye bekjentskaper, heftige reaggetonrytmer, sene kvelder og en god porsjon Pisco Sour er vel det vi forbinder med denne byen. Selv om nettene ble lange hadde vi likevel mye vi skulle se, så Cusco fikk også være en av våre store kulturelle opplevelser.


Videre gikk turen med nattbuss til Arequipa som ligger på vestkysten av landet oppe i fjellene. Vi tilbrakte en dag i kloster her, før vi tok bussen til Chivay tidlig neste morgen. Her ventet Colcoa Canyon, verdens dypeste kløft, varme kilder og en god dose kondorer.
Her ble vi en del av et typisk turistbusslass, med inn og ut av buss, lunsjbonger, dårlig kledde, klagete amerikanere, partykledde snertne damer og den typiske turist med rumpetaske og kikkert. . Men med slike grupper følger også en fin fest, dette var selvsagt også satt på programmet. Vi trodde aldri vi skulle være de siste i seng etter en fest på 4000 m høyde, men den gang ei..


I Chivay traff vi tre gutter, henholdsvis fra Australia og England, og bestemte oss for å reise med de videre til Nasca. Også her var vi klare for en god natt søvn på bussen etter en god opplevelse på forrige nattbuss. Vi prøvde oss denne gangen på en billigere buss for å spare noen kroner, noe vi kom til å angre på.. Det første som møtte oss vare en stank som ikke en gang ti dårlig vaskede backpackere kunne produsert. Det luktet svette, mann med råtten gips på foten, unge med bæsjebleie, familie som sikkert var på flyttefot med et lass av illeluktende bagasje. På tv gikk det en fryktelig amerikansk moralsk preken av en film som man faktisk ble tvunget til å se på pga lydnivået. Når filmen endelig var ferdig stoppet vi midt ute i ødemarken. Her var det tid for kveldsstell. Sjelden har vi sett en så råtten baño(do). Vi valgte å bruke friluftsmetoden.. og selv den var godt brukt og vi måtte passe oss for mørke flekker på bakken. Når vi kom inn på bussen så vi ingen annen utvei enn å medisinere oss i søvn.. Noe som reddet natten..


Men..

mandag 2. februar 2009

Liv og roere i Lima

Da har vi ankommet Peru, naermere bestemt hovedstaden Lima. Vi hadde overhodet ingen forventninger til denne byen, da de fleste rapporter herifra gaar ut paa at Lima er et hoel.. Etter en dag i Miraflores, som er Limas Frogner beveget vi oss i dag mot sentrum. Her skulle gates traakkes og serverdigheter nytes. Vi startet paa Plaza de Mayor, en av de stoerste turistatraksjonene. Her fant vi fort turistinformasjonen som kunne gi oss dagens heteste tips. Vi valgte aa starte sightseeingen med vaktskiftet foran regjeringsbygget. Vi stilte oss blide og foernoeyde opp og lo av det overdrevne sikkerhetsopplegget rundt det hele.. Men vi lo ikke lenge.. Rett foer vaktskiftet skulle begynne, begynte noe vi tok som nedtelling, men den gang ei.. Folk rundt oss ropte og det ble mer og mer stoey rundt oss. Vi begynte aa ane at noe unormalt var i gjaere. Da gasslydene svermet rundt oss og folk begynte aa loepe i panikk, tok vi ogsaa beina fatt.. Politiet proevde aa stanse den egentlig fredelige demonstrasjonen med taaregass..Noe som egentlig gikk mer utover publikum enn demonstrantene. Vi loep litt unna, siden man aldri skal foele seg helt trygg rundt slike hendelser, men det hele roet seg fort. Etter dette var ikke sikkerhetsopplegget saa mye aa le av lenger.. Og taaregass er ikke moro!!!

Ellers tittet vi rundt i gatene i byen, paa endel kirker og i butikker og tok en tur i torturmuseet. Alt i alt synes vi Lima er en fin, stor og spennende by..Men vi ser at denne byen, som de fleste andre har en dyster bakside..

Naa er vi snart klare for Maccu Picchu:) Reiser til Cuzco i natt og skal vaere der noen dager foer vi lager en plan videre.

Bilder kommer saa fort vi faar det til!

Kos dere i kulda! Klamme klemmer fra Lima!